Det er noe helt magisk med det å være en del av Champions League. Det å få måle krefter mot Europas beste lag, og som i fjor, gå helt til finalen. Noen av oss har til og med fått oppleve å gå hele veien frem til å heve bøtta, langt over hodet. Vi som har opplevd det unner alle andre Liverpoolsupportere å få oppleve det samme.
Den magiske kvelden i Istanbul for 13 år siden er ikke bare kampen som Liverpool vant, den har også gått over i historiebøkene som den mest spennende og overraskende finalen gjennom alle tider. Var du ikke der så er det vanskelig å forstå hva som egentlig skjedde i et supporterhode i løpet av den kampen. Jeg var riktignok ikke fysisk til stede i Istanbul men jeg var likevel så nær du kan komme, psykisk.
Selv mor forsto at dette var noe man som Liverpoolsupporter ikke kunne gå glipp av
Her snakker vi himmel og helvete, fra erkjennelse av tap til en lykkerus ut av en annen verden når kampen endelig er avgjort. Jeg for min del var såpass langt nede etter de første 45 minuttene at jeg sendte poden i seng. Han skulle tross alt opp igjen på skolen dagen etter og jeg anså at det var bedre anvendt tid å tilbringe de siste 45 minuttene i sengen enn å lide gjennom de minuttene sammen med fatter`n. Etter hvert ble det vanskelig for poden å holde sengen da fatter`n stadig kom med høylytte ytringer som bar tegn om bedre tider. Mor i huset måtte derfor godta at han kom tuslende ned trappen igjen for å få med seg det historiske som var i ferd med å skje. Selv mor forsto at dette var noe man som Liverpoolsupporter ikke kunne gå glipp av
Istanbul vil for alltid stå igjen som noe av det største jeg har opplevd som Liverpoolsupporter, og jeg har vært med fra 1975. Men vinteren 2017 og våren 2018 kjente jeg må mange av de samme følelsene når vi etter hvert tok for oss den ene etter den andre ute i Europa og feide dem av banen. Når jeg satt ringside mot Spartak Moskva på Anfield i desember og telte hele syv mål til Liverpool så fikk jeg den første virkelige følelsen av at dette kunne gå helt hjem. Når vi slo Manchester City så var jeg helt sikker.
26. mai 2018 står tilbake som en litt rar dato. En fin dato fordi jeg og veldig mange sammen med meg hadde gått og gledet oss og bygd opp forventingene i lang tid. Det skaper rett og slett god stemning og stort engasjement å være i en Champions Leaguefinale. En grusom dato fordi vi tapte kampen på den måten vi gjorde det. Og i ettertid en prøvelsens dato fordi den avslørte at vi har mange supportere som ikke støtter klubben og enkeltspillerne uansett hva som skjer på banen. Måten mange omtalte Karius på gjør meg fortsatt vondt.
I kveld står Napoli på den andre banehalvdelen. Vi er bare så vidt i gang med gruppespillet og veien frem til finalen er lang. La oss stå bak laget, uansett, alltid, og bidra til at vi nok en gang skal få oppleve den eventyrlige reisen vi opplevde frem mot 26. mai 2018. Jeg unner alle røde å få oppleve det jeg har fått oppleve i Europa!
-jar